Gjennom de siste månedene har jeg brukt betydelig energi på å utarbeide et vanntett system som skal forhindre meg fra å gå på limpinnen når irriterende telefonselgere ringer. Det vanntette systemet består i at jeg lar være å ta telefonen når et ukjent nummer ringer, for så å søke nummeret opp på gule sider. Stort sett viser det seg å stamme fra firmaer med dubiøse navn som Selektiv, Max marketing gruppen, og GoExcellent Norway AS. Da aner jeg straks ugler i mosen, og lagrer omgående nummeret under tittelen "Telefonterror X". Så langt har jeg lagret 12 forskjellige numre. Siden alle disse selskapene ringer gjentatte ganger, kan jeg lett som en plett avvise anropet når den herved avslørte selger slår på tråden.
Denne strategien har gitt meg en deilig følelse av å ta selgeren ved nesen. For meg oppleves nå oppringningene som en practical joke, bare at den som blir utsatt for peket - selgeren - ikke forstår det selv. Dermed har jeg noen ganger, med en temmelig eplekjekk mine, ikke klart å motstå fristelsen til å besvare anropet fra, la oss si, "Telefonterror 5" (en finurlig bokklubb). For nå er jeg forberedt på hva som venter i den andre enden av røret, og jeg kan mobilisere all min motstand. Jeg synes det er tarvelig å kjefte på de tross alt stakkarslige telefonselgerne. Min taktikk er i stedet å lure representanten fra bokklubben til å tro at han eller hun har fått meg på kroken, for så på uventet og dramatisk vis å snyte vedkommende for en smule provisjon. Slik foregår det:
"Hei det er Marte?" sier jeg med min blideste og mest imøtekommende røst.
"Ja, hei, dette er Kasper fra Books for you..". Jeg kan høre at han krafser med manuset, og det er heller ikke troverdig at en kar fra Ålesund sier "jeg, meg og deg". Selv om dette irriterer vettet av meg gjør jeg gode miner til slett spill. Svært gode miner.
"HEEEI" avbryter jeg, som om Kasper skulle være en gammel venn, og at han og jeg går waaay back. Men Kasper klarer ikke å løsrive seg fra manuset sitt, så han fortsetter ufortrødent:
"Du er trukket ut som en av noen få vinnere, og i den forbindelse ønsker vi å tilby deg en gave som er helt uforpliktende å motta, og det er dessuten gratis. Det er selvfølgelig valgfritt om man vil tegne medlemskap, men med dette tilbudet får du de første fem leveransene til 40 % av den egentlige verdien".
Jeg venter tålmodig til han har fullført sitt innøvde budskap, og utbryter sjokkert:
"Hva? Er JEG trukket ut?" med en begeistring i stemmen som selv Knut Jørgen Røed Ødegård kunne bli misunnelig av. Og dette får den hittil smånervøse selgeren til å frigjøre seg fra sin på forhånd fastsatte talestrøm.
"Ja" sier han fornøyd. Det er her samtalens vendepunkt skal finne sted. Det er nå jeg med full kraft skal foreta et væromslag i stemmen, og jeg sier avmålt:
"Takk, men jeg er ikke interessert". Og her kunne jeg lagt på røret. Men det som til min forbauselse nå skjer er at Kasper desperat, men behersket fortsetter. Han legger frem det ene argumentet etter det andre for å overbevise meg om at jeg bør motta denne uforpliktende pakken. Og til slutt hører jeg meg selv si:
"Okei. Tja, det låter jo for så vidt interessant. Og det er jo billig. Hm.. jeg er i grunnen på gli nå, altså".
Og dermed har mitt vanntette system som skulle lede meg til totalt herredømme over telefonselgersituasjonen krakelert. Min egen "practical joke" har slått tilbake som en bumerang. Og jeg har omsider forstått at det eneste som kan redde min økonomi og selvrespekt er en kjapp registring på denne siden.
