Vi lever i et informasjonssamfunn prikk prikk prikk

Jeg tenkte egentlig at jeg nå skulle skrive et innlegg om kunnskap. Nærmere bestemt skulle teksten handle om det som ofte fremstår som en forskjell, for ikke å si motsetning, mellom vitenskapelig basert og erfaringsbasert kunnskap. Dette er et tema jeg berører i masteroppgaven jeg driver og lefler med (innenfor fagfeltet sosiologi). Jeg skriver om hvordan mine informanter, en gjeng med unge, mannlige gaupejegere, manøvrerer uanstrengt mellom forskningsbasert fakta om gaupas økologi og kunnskap om dyret tuftet på egen praksis. I motsetning til dette fremstilles ofte skillet mellom de to kunnskapsformene som skarpt, for eksempel når rovdyrkonflikten skal forklares.

Når jeg tenker mye på et spesielt forhold i en bestemt kontekst, så er det typisk at jeg gjenfinner lignende mønstre i andre kontekster. Forholdet mellom erfaringsbasert kunnskap og vitenskapelig basert kunnskap er intet unntak. Kategoriene danner for eksempel grunnlaget for ulike leire innenfor felt som trening og kosthold. Dette har blitt svært tydelig for meg i min jakt på fakta for å optimalisere kostholdet mitt de siste månedene. I time etter time har jeg plasket i det elektroniske informasjonsbassenget og forsøkt å gå utenom de offisielle kanalene (les: Olympiatoppen og Helsedirektoratet).

Det var tanker rundt dette jeg egentlig ville skrive om. Men innlegget ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. Jeg var nemlig usikker på hvordan jeg burde begynne, hvilken inngang til temaet som kunne passe. Kriteriet var at de første setningene skulle anspore til nysgjerrighet hos leseren, men uten å formidle floskler av noe slag. Samtidig ønsket jeg å bruke ordet "informasjonssamfunn", men jeg slet med å anvende begrepet på en måte som ikke ville lyde klisjéfylt.

"Vi lever i et informasjonssamfunn" var en setning som rant meg i hu, en forferdelig floskel. Jeg vurderte å holde på setningen, men samtidig bake inn en distanse til budskapet ved å føye til et effektfullt ord: "angivelig". Ved heller å si "vi lever angivelig i et informasjonssamfunn" ville jeg signalisere at jeg stilte meg skeptisk, undrende eller kritisk til påstanden jeg kom med. Siden setningen forekom meg så klisjéfylt, ble jeg nysgjerrig på hvem som faktisk anvender den. Jeg googlet dermed "vi lever i et informasjonssamfunn" for å undersøke hvor utbredt setningen var. Jeg fikk 2590 treff. Bibliotek, utdanningsinstitusjoner og blogger (!) sto frem som de tyngste brukerne, så å si. Her er noen eksempler:

Vi lever i et informasjonssamfunn...

...mens kunnskapen om maten, som vi faktisk er avhengige av kvar dag, minkar (bygdekvinnelaget. no)

..., og midt i hjertet av dette samfunnet ligger biblioteket (modumbibliotek.no)

...hvor nettet bringer hele verden inn i klasserommet, og informasjonen er på en måte kunnskapens råstoff (frogn.no)

...med de muligheter det fører med seg (regjeringen.no)

...med enorm utvikling (nexans.no)

..., hele tiden mottar vi informasjon (itcas.no)

..., der det bør være en menneskerett å ha tilgang til nok informasjon som gir oss mulighet til å utvikle oss til selvstendige, kritisk tenkende mennesker (kristiansand.folkebibl.no)

Det er selvfølgelig mulig at setningene ville gi mer mening dersom de ble lest i sammenheng med den øvrige teksten de er en del av. Men slik de står skrevet her, desintegrert og løsrevet, synes jeg de illustrerer hvorfor informasjonssamfunn-begrepet er så floskelaktig. Det sier jo ingenting! Og likevel hadde jeg en hang og tilbøyelighet til, ja, et ønske om å bruke ordet i herværende innlegg for å si noe om et tema som det samme ordet sporet meg helt bort fra. Sånn kan det gå.