Jeg sitter på Bergensbanen i vogn 4, retning øst. Litt over halvveis i turen har jeg duppet av, men våkner når toget står i ro på Geilo. Det striregner utenfor. Inni vogn 4 har jeg det lunt, komfortabelt og romslig ettersom jeg har fått en hel sittegruppe for meg selv. Gjennom togruten kan jeg observere et stykke menneskelig samhandling som foregår på perrongen. Jeg stirrer oppslukt på den lille scenen som utspiller seg. De der utenfor enser meg ikke. I kraftig nedbør på Geilo skjer det at konduktøren må avvise tre tyske turister iført regnponchoer fordi de har med seg sykler som ikke er registrert for togreise. Den ene av dem, en kvinne, gjør seg til talsperson for den lille gruppen. Hun utbryter selvrettferdig og med stram tysk aksent: "But we bought tickets!". Konduktøren viser ingen nåde, han kan ikke omgå regelverket, selv ikke for en gjeng tyske turister som rett og slett ikke visste bedre. Er det med en viss triumf han ser seg nødt til å forvise dem til ventehallen og ta et senere tog?
De to tyske herrene griper fattet rundt sine våte sykkelstyrer, vender om og triller mot ventehallen. Før de snur ryggen til meg skimter jeg tomme blikk dypt der inne i regnponchoene. Talspersonen blir hengende etter. Hun må løfte opp sekken sin fra bakken før hun kan følge etter. Men med den ene hånden på sykkelstyret mangler hun kraften og grepet om sekken som må til for å heve den fra bakken. Med klønete bevegeser gjør hun et forsøk på å rykke sekken til seg. Den faller til jorden. Hun griper om den igjen, men heller ikke denne gangen overvinner hun tyngdekraften. Sykkelen krenger. Regnet høljer. Fortvilelsen lyser. Men den tyske turisten har ikke noe valg. Hun kjemper innbitt til den ene selen er trædd innpå armen hennes, slik at sekken henger ned på siden, det ser ubehagelig ut, før hun motvillig følger etter reisefellene. Jeg sparker av meg skoene og legger beina i det tomme setet overfor mitt eget. Jeg kjenner en tilfredshet fylle meg. På denne turen har jeg holdt meg innenfor retningslinjene til NSB. Jeg har fulgt spillereglene som de norske statsbaner har utarbeidet innenfor sin virksomhet med å frakte folk over fjell og gjennom daler. Jeg er i rute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar