Prisen for vitenskapelig ansatte

Jeg sitter på jobb i min favorittresepsjon, i mitt treningssenter. Det er stille nå på sommeren, jeg kan blogge og lese elektroniske aviser. Og drikke kaffe og bestille t-skjorter med påskriften "I love carbs" over nett. Jeg er i godlune, fornøyd og forventningsfull rett og slett (jeg gleder meg til å gå rundt i den t-skjorten). Men så. Det kommer en ferdigtrent kunde forbi meg. Hun stopper, snur seg mot meg og spør: "Hva koster det for vitenskapelig ansatte ved universitetet å trene her?". Jeg blir morsk innvendig. Jeg misliker antydningen hennes, som helt sikkert er utilsiktet, for hun forholder seg kanskje daglig til distinksjonen mellom "vitenskapelig ansatte" og "administrativt ansatte". I mine ører insinuerer hun at vi her tilbyr den ene gruppen en bedre pris enn den andre. Og at en professor dermed må punge ut mindre (eller mer) for å delta i såkalt helsebringende aktiviteter enn en som jobber i teknisk avdeling. Jeg klarer ikke å kvele lysten til å irettesette. Så jeg opplyser om prisen, før jeg humørløst legger til: "Det er ikke forskjell på om man er vitenskapelig eller administrativt ansatt. Alle ansatte betaler samme pris". Hun ser litt forfjamset ut og slikker seg på piercingen som blinker i munnområdet. Hun forstår sikkert ikke hvorfor jeg virker streng. Jeg forstår det ikke helt selv heller. Det er en intuitiv reaksjon fra min side, innarbeidet gjennom utallige møter i denne resepsjonen med professorer og amanuensiser som krever særskilt service på bakgrunn av sin tittel og posisjon. Og det kan jeg ikke tilby dem.