Hvem er Cecilie Skog?

Jeg ble først oppmerksom på Cecilie Skogs eksistens da Rolf Bae døde i et isskred på K2 i 2008; en begivenhet som fikk så massiv mediedekning at jeg ikke kunne unngå å bli grundig informert. Senere, det var vel noen måneder etter ulykken, oppdaget jeg den mye omtalte Cecilie Skog i et portrettintervju på TV2. Det kunne virke som om fotografen bokstavelig talt forsøkte å trenge gjennom intervjuobjektets overflate. Ansiktet var filmet så nært at jeg fikk fornemmelsen av å kjenne pusten hennes helt inn i min egen stue. Det ble for påtrengende, og jeg slo av. Men bildet har forfulgt meg siden. Det store, viltre eventyrerhåret, helt ulikt min egen stri og glatte sveis, kom til å representere bragd, mot og vågal atferd. Fra dypet av kjekk, norsk ungdom sto Cecilie Skog frem som Gore Tex-generasjonens svar på Venus, løftet opp på et skjell i åpent hav.

Gjennom de siste årene har dette mitt inntrykk blitt reprodusert, igjen og igjen. Cecilie i snøføyka. Cecilie i motvind. Cecilie under en kompakt hjelm. Cecilie med et bildekk på slep. Cecilie bak et ugjennomtrengelig panser. Men alltid svøpt i kledelig historisk glans av nasjonalt helteri. Utilnærmelig.

Stor var derfor forbauselsen da jeg oppdaget et bilde i VG som blottla heltinnens bein under en sølvfarget paljettkjole. Vastus lateralis svulmet og glinset gjennom den transparente strømpebuksen. Glinset for det norske folk i underholdningsprogrammet Skal vi danse. Javel, tenkte jeg. Nå har Cecilie Skog steget ned på parketten for å kaste kjøttstykker til ulvene. Hvordan kunne hun?

Bebreidelsen føltes berettiget. Helt til jeg kom på at jeg nok ville gjort det samme selv. Danset med Tobias Karlsson mens håret flagret og latt det stå til.