Jeg går ikke i fakkeltog for Obama

Det er snart ett år siden offentliggjøringen av at Barack Obama skulle tildeles Nobels fredspris etter bare ni måneder i presidentstolen. De mange diskusjonene rundt denne kontroversielle avgjørelsen har for lengst stilnet. Da jeg kom over salig Georg Johannesen med meningsfellers lille, akademiske Nobelprotest fra 50-tallet, ble jeg imidlertid minnet på oppstyret rundt Obama. I 1952 mottok Albert Schweitzer Nobels fredspris (han fikk den overrakt i 1953). Høsten 1954 fant Johannesen & co det opportunt å erklære sin motstand - ikke mot hedersmannen Albert Schweitzer, men mot det de betegner som en tilsløring av verdens virkelige problemer. Jeg har gjengitt teksten i underskriftskampanjen nedenfor. Den samlet syv underskrifter. Jeg hadde nok vært tilbøyelig til å skrive under på en slik kampanje dersom Albert Schweitzers navn nå, 56 år senere, hadde blitt byttet ut med Obamas.

VI GÅR IKKE I FAKKELTOG FOR ALBERT SCHWEITZER

Albert Schweitzer er en fin og edel mann. En av de bedre. Fakkeltog er morsomt. Vi har intet i mot fakkeltog. Når vi, undertegnede studenter ved Oslo Universitet, likevel ikke kan hylle Albert Schweitzer som fredsprisvinner, begrunner vi det slik: Vi har i dag nok ressurser til å løfte Afrikas og Asias folk opp til et menneskeverdig liv. Dette kan gjøres. Dette blir ikke gjort. Vi har i dag nok ressurser til å utrydde oss alle. Dette kan gjøres. Dette må ikke bli gjort. Schweitzers helhjertede innsats i Afrika har her ingen relevans. Den berører overhodet ikke spørsmålet om fred eller krig. Derfor er den kun rosverdig på samme måte som vi roser en sliten distriktslege eller en strevsom mor (sic!). Fakkeltog for fredsprisvinneren Albert Schweitzer tilslører altså de problemer som må løses for å skape en varig fred. Han er en hodepute for vår samvittighet og lar seg bruke til det. Derfor kan vi ikke hylle ham uten å hylle vår feighet.

Teksten er hentet fra boka Om den norske tenkemåten ([1975] 2004) av Georg Johannesen.